Hva er samfunnssexologi?

WHO definerer seksualitet ved følgende:

… seksualitet er et sentralt aspekt ved å være menneske som inkluderer kjønn, kjønnsidentiteter og roller, seksuell orientering, erotikk, glede, intimitet og reproduksjon. Seksualitet erfares og uttrykkes i tanker, fantasier, begjær, oppfatninger, holdninger, verdier, atferd, vaner, roller og relasjoner. Selv om seksualitet kan omfatte alle disse dimensjonene, er det ikke alle av dem som alltid erfares eller som kommer til uttrykk.  Seksualitet påvirkes av samspillet mellom biologiske, psykologiske, sosiale, økonomiske, politiske, kulturelle, juridiske, historiske, religiøse og åndelige faktorer.

Seksuell helse handler om mye mer enn bare sex. Det handler om hvordan kroppen reagerer og fungerer, tanker og følelser rundt egen kropp, intimitet, nærhet og identitet. Seksuell helse er fysisk, psykisk og relasjonell og en del av mennesket fra fosterstadiet til død¹.

Hvordan kan vi gjennom forståelsen av menneskets nervesystem og dets påvirkning på hormonene som en del av sociohacking* for å optimalisere samspillet mellom menneske og samfunn?

Nervesystemet består av det sentrale, perifere og autonome nervesystem. Det autonome nervesystemet er den delen som kontrollerer de indre organene og i svært liten grad kan styres av bevisstheten⁶. Ytre og indre stressfaktorer som følge av eksempelvis tidspress, arbeidsbelastning, dårlig parforhold, utfordrende eller usunne relasjoner, bekymringer, angst, depresjon og kosthold⁷ får kroppen til å produsere stresshormoner, som igjen påvirker balansen til de andre hormonene og kjønnshormoner. Ringvirkningene av dette utspilles i fysiske og psykiske plager/sykdom⁸. Konsekvensene av dette er dårligere immunforsvar, noe som kan medføre hyppigere og lengre sykdomsforløp, som igjen gir sykefravær og sykemeldinger over lengre perioder. Med andre ord, stress som følge av samfunnsstrukturene (eksempelvis arbeidsforhold) medfører store kostnader både for arbeidsgiver og for samfunnet.

Samfunnssexologien skal skape rom for å utbedre de eksisterende samfunnsstrukturer og i større grad tilrettelegge for menneskets natur.

*Sociohacking er motsatt av biohacking, som er tiltak et menneske gjør for å optimalisere helsen for å bedre helsen⁹. Sociohacking er tiltak et samfunn gjør for å tilpasse menneskets natur og bli mer dynamisk og fleksibelt. Dette kan oppnås ved å blant annet studere menneskets biologi og biologiske rytmer for å optimalisere samspillet mellom mennesket og samfunnet.

Samfunnet og arbeidslivsstrukturene er basert på 24 timers syklus¹⁰, som også er varigheten på en manns hormonsyklus. Kvinner på sin side har to biologiske sykluser å hensynta, både 24 timers syklus og 28 dagers syklus, som er lengden på en gjennomsnittlig menstruasjonssyklus. Menstruasjonssyklus som har store variasjoner i produksjon av kjønnshormoner og er sårbar for stresshormoner som følge av ytre og indre stressfaktorer, som videre påvirker fysisk og mental helse¹¹.

Arbeidsgiver har i følge arbeidsmiljøloven ansvar for at arbeidstakeren er like friske når de går fra jobb, som da de kom¹². Samfunnssexologien skal skape rom for tilrettelegging og fleksibilitet rundt syklus og eventuelle utfordringer/helseplager knyttet til seksuell helse vil være tiltak for sosial bærekraft og kostnadsbesparende.

Arbeidsgiver har etter arbeidsmiljøloven plikt til å tilrettelegge arbeid slik at arbeidstakerne kan være i jobb og like friske når de kommer hjem fra arbeid som da de kom²⁶. De fastsatte arbeidslivsstrukturene har innvirkning på det autonome nervesystemet som direkte påvirker hormonbalansen, som igjen påvirker menneskets immunitet, fysisk og psykiske helse.

Det er et gap mellom menn og kvinner for autoimmune sykdommer, hvor 80 prosent av de rammede er kvinner²⁷. Sykdommene rammer mellom 5-10% av befolkningen. Dersom en regner på et gjennomsnitt på antallet med 7% prosent av Norges befolkning, utgjør dette ca 350 000 mennesker med nedsatt helse og livskvalitet og arbeidskapasitet. Dette blir også kostbart sett fra samfunnsøkonomisk perspektiv med tanke på oppfølging fra helsevesenet, sykefravær og eventuelt arbeidsledighetstrygd.

Samfunnssexologien skal hjelpe arbeidsgiver med å tilrettelegge strukturene sine for å ivareta ansatte basert på sine biologiske premisser.

Økt kunnskap og forståelse av menneskets biorytmer og nervesystem, hvordan det påvirker kvinnlige og mannlige kjønnsormoner, vil være viktig sentral i sociohacking* for å optimalisere samspillet mellom menneske og samfunn.

Det autonome nervesystemet er den delen som kontrollerer de indre organene og kan i liten grad kan styres av bevisstheten. Ytre og indre stressfaktorer som for eksempel tidspress, arbeidsbelastning, utfordrende eller usunne relasjoner, bekymringer, angst, depresjon og kosthold får kroppen til å produsere stresshormoner, som igjen påvirker balansen til de andre hormonene og kjønnshormoner. Ringvirkningene av dette utspilles i fysiske og psykiske plager/sykdom.

Samfunnssexoligien skal bidra til kompetanseløft på samfunnsnivå, bryte stigma og skam og arbeide for hvordan samfunnsstrukturene på en bedre måte kan ivareta menneskets natur. Dette vil bedre folkehelsen og bidra til sosial bærekraft.

*Sociohacking er motsatt av biohacking som er tiltak et enkeltindivid gjør for å optimalisere helsen for å få mer overskudd i den moderne samfunnsstruktur. Sociohacking er et begrep fra samfunnssexologien som beskriver tiltak et samfunn gjør for å tilpasse menneskets natur og bli mer dynamisk og fleksibelt. Dette kan oppnås ved å blant annet studere menneskets biologi og biologiske rytmer for å optimalisere samspillet mellom mennesket og samfunnet.

Skam er svært komplekst og en av de mest intense følelsene mennesket kan oppleve. Skam oppstår i møte med andre eller omgivelser og gir følelse av verdiløshet og at en er feil. Skammen rammer menneskets relasjonalitet, kropp, helse, identitet, trygghet, tilhørighet og tilknytning, i tillegg til tillitsevne, livsmot, livskraft og relasjonsmot. Skamfølelsen er nært knyttet til ensomhet, isolasjon, depresjon, sykdom. Studier bekrefter skam som viktig faktor i PTSD og borderline personlighetsforstyrrelse. Studier bekrefter også sterke sammenhenger mellom skam og ulike former for avhengighet. Smerten i skamrelaterte traumer søkes medisinert bort gjennom rus, og med avhengigheten kommer så skammen som konsekvens fordi avhengighet blir fortolket som tap av kontroll og mestring og dermed stigmatisert³. De overnevnte viser skammens mange ulike forkledninger og dens alvorlige ringvirkninger både hos enkeltmenneske og dets relasjoner. De fysiske og mentale følgene som kan komme av skam, rammer også samfunnsøkonomien ettersom overnevnte utfordringer hos et menneske i mange tilfeller trenger ekstern hjelp, kan havne utenfor arbeidslivet og har behov for oppfølging fra ulike instanser.

Mennesker i alle aldre kan utvikle skam rundt egen seksualitet ut fra hvordan omgivelsene reagerer på deres handlinger. Når voksne med skam tolker barnas seksuelle interesse ut fra sitt eget ståsted, overføres negative seksuelle holdninger til neste generasjon¹³. Barn er sårbare for å overta og videreføre skam fra omsorgspersoner i hjem og barnehage/skole. Voksne i eksempelvis behandlingssituasjon er sårbare for å pålegges skam.⁴

Samfunnssexologien skal øke kompetanse om seksuell helse blant fagpersonell i samfunnsinstitusjonene (pedagoger, lærere, eldreomsorg, helsepersonell etc.), slik at de vil kunne være bedre rustet til å møte sine målgrupper på en rådgivende og kompetent måte, som vil bidra til mindre skam og stigma. Lavere risiko for videreføring/pålegging av skam⁵ vil bidra til bedre folkehelse og på samme tid være kostnadsbesparende for samfunnet.

Kompetanseheving blant lærere og barnehageansatte vil bidra til tryggere oppvekstsvilkår og bidra til oppfostring av tryggere barn i stand til sunn grensesetting og ta klokere valg for seg selv og ovenfor andre.

Samfunnsforskning viser at hvert overgrep koster samfunnet i snitt 7,5 millioner, og da er ikke kostnadene knyttet til overgriperen medregnet.

FHI anbefaler seksualitetsundervisning tilpasset utviklingstrinn fra barnehagealder og at seksualitetsundervisning bør ha en helhetlig tilnærming²⁸.

1 av 3 overgrep blant barn og unge, blir gjort av barn og unge helt ned i 12-årsalderen. Videre viser forskning at omtrent halvparten av voksne overgripere gjorde sitt første overgrep som barn eller tenåring²⁹.

Barn utsatt for overgrep har økt risiko for et bredt spekter av psykiske og somatiske problemer og lidelser, samt det påvirker barnets nevrologiske, kognitive og emosjonelle utvikling³⁰, noe som medfører oppfølging fra helsetjeneste og ressurser i skolen – som igjen blir en samfunnskostnad. Bevissthetsgjørelse av egen kropp, grensesetting, gjensidig respekt vil kunne forebygge overgrep og bidra til tryggere oppvekstvilkår.

Samfunnssexologien skal jobbe strukturert og systematisk for å øke kompetansen blant lærere og fagpersoner slik at de kan møte barn og unge med kompetanse og klokskap. Økt kompetanse vil både være et forebyggende tiltak med tanke på overgrep, men også bidra til å bryte stigma og projisering av skam over på barn og unge.

Uspesifikke muskel- og skjelettplager er en av de viktigste årsakene til sykefravær, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd³¹. Disse plagene kan oppstå eller forverres i overgangsalderen og fører til at omtrent 30% av kvinner har redusert arbeidskapasitet fra 40-årsalderen.

For å bevare arbeidskraften og bidra til sosial bærekraft, må det i større grad legges til rette med hensyn til de biologiske prosessene utfordringene som overgangsalderen medfører (seksuelle dysfunksjoner, hetetokter, nedsatt psykisk helse, søvnproblemer etc³²).

Menn kommer i overgangsalder i alderen 40-50 og opplever hormonelle endringer over lengre tid, og kroppen produserer mindre testosteron. Mange kan oppleve fysiske og psykiske utfordringer knyttet til dette, deriblant depresjon, søvnproblemer og seksuelle dysfunksjoner³³.

Skam og stigma er ofte knyttet til overgangsalderen, uavhengig av kjønn. Samfunnssexologien skal være bidragsyter for å tette kunnskapshull på samfunnsnivå, og med økt kompetanse og forståelse vil man kunne bryte stigma og skam og bidra til bedre seksuell helse for mennesker midt i livet.

Med å vite på hvilke områder arbeidsgiver og samfunnet kan iverksette tiltak som forebygger og ivaretar seksuell helse midt i livet, vil dette bidra til bedre samfunnshelse og sosial bærekraft. Arbeidsgiver vil i større grad kunne bevare arbeidskraft og samfunnet vil kunne spare kostnader som normalt følger sykdom og oppfølging.