{"id":2,"date":"2024-04-14T12:51:16","date_gmt":"2024-04-14T12:51:16","guid":{"rendered":"https:\/\/socexo.no\/wordpress\/?page_id=2"},"modified":"2024-11-26T10:31:31","modified_gmt":"2024-11-26T10:31:31","slug":"sample-page","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/socexo.no\/index.php\/sample-page\/","title":{"rendered":"Hva er samfunnssexologi?"},"content":{"rendered":"\n

H<\/strong>vordan p\u00e5virker samfunnet menneskets seksualitet og seksuelle helse og hvordan p\u00e5virker dette samfunnet? Hvilke helsemessige og \u00f8konomiske ringvirkninger har dette, og hva kan gj\u00f8res?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hva er seksualitet?<\/summary>\n

WHO definerer seksualitet ved f\u00f8lgende:

\u2026 seksualitet er et sentralt aspekt ved \u00e5 v\u00e6re menneske som inkluderer kj\u00f8nn, kj\u00f8nnsidentiteter og roller, seksuell orientering, erotikk, glede, intimitet og reproduksjon. Seksualitet erfares og uttrykkes i tanker, fantasier, begj\u00e6r, oppfatninger, holdninger, verdier, atferd, vaner, roller og relasjoner. Selv om seksualitet kan omfatte alle disse dimensjonene, er det ikke alle av dem som alltid erfares eller som kommer til uttrykk.  Seksualitet p\u00e5virkes av samspillet mellom biologiske, psykologiske, sosiale, \u00f8konomiske, politiske, kulturelle, juridiske, historiske, religi\u00f8se og \u00e5ndelige faktorer.<\/p>\n\n\n\n


<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n

Hva er seksuell helse?<\/summary>\n

Seksuell helse handler om mye mer enn bare sex. Det handler om hvordan kroppen reagerer og fungerer, tanker og f\u00f8lelser rundt egen kropp, intimitet, n\u00e6rhet og identitet. Seksuell helse er fysisk, psykisk og relasjonell og en del av mennesket fra fosterstadiet til d\u00f8d\u00b9.
<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n

\n
\n

Samfunnsstrukturenes p\u00e5virkning p\u00e5 menneskets biologiske natur<\/strong>
Samfunnsstrukturene p\u00e5virker menneskets nervesystem og produksjon av stresshormoner (kortisol, adrenalin og noradrenalin). Stresshormoner p\u00e5virker produksjon og balansen av kj\u00f8nnshormoner, og dette har direkte p\u00e5virkning p\u00e5 immunforsvaret, fysisk og psykisk helse2<\/sup>. Ved \u00e5 se de store sammenhengene og ringvirkningene samfunnets strukturer har for samfunnshelsen og samfunns\u00f8konomien, kan man i st\u00f8rre grad tilrettelegge og ivareta menneskets biologiske natur. Et bedre samspill mellom samfunn og menneske vil gi bedre helse og store \u00f8konomiske besparelser p\u00e5 samfunnsniv\u00e5.<\/mark><\/p>\n\n\n\n

Samfunnssexologi som fagomr\u00e5de skal bygge bro mellom samfunnet og menneskers seksualitet p\u00e5 en respektfull m\u00e5te, fjerne stigma og frigj\u00f8re skam. Med \u00f8kt bevissthet og ved kompetansel\u00f8ft p\u00e5 samfunnsniv\u00e5 kan man jobbe strategisk og systematisk p\u00e5 blant annet f\u00f8lgende omr\u00e5der:<\/strong><\/p>\n<\/div>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Les mer: samfunnsstrukturenes p\u00e5virkning p\u00e5 nervesystemet og kj\u00f8nnshormoner<\/summary>\n

Hvordan kan vi gjennom forst\u00e5elsen av menneskets nervesystem og dets p\u00e5virkning p\u00e5 hormonene som en del av sociohacking<\/em>* for \u00e5 optimalisere samspillet mellom menneske og samfunn?<\/p>\n\n\n\n

Nervesystemet best\u00e5r av det sentrale, perifere og autonome nervesystem. Det autonome nervesystemet er den delen som kontrollerer de indre organene og i sv\u00e6rt liten grad kan styres av bevisstheten6<\/sup>. Ytre og indre stressfaktorer som f\u00f8lge av eksempelvis tidspress, arbeidsbelastning, d\u00e5rlig parforhold, utfordrende eller usunne relasjoner, bekymringer, angst, depresjon og kosthold7<\/sup> f\u00e5r kroppen til \u00e5 produsere stresshormoner, som igjen p\u00e5virker balansen til de andre hormonene og kj\u00f8nnshormoner. Ringvirkningene av dette utspilles i fysiske og psykiske plager\/sykdom8<\/sup>. Konsekvensene av dette er d\u00e5rligere immunforsvar, noe som kan medf\u00f8re hyppigere og lengre sykdomsforl\u00f8p, som igjen gir sykefrav\u00e6r og sykemeldinger over lengre perioder. Med andre ord, stress som f\u00f8lge av samfunnsstrukturene (eksempelvis arbeidsforhold) medf\u00f8rer store kostnader b\u00e5de for arbeidsgiver og for samfunnet.

Samfunnssexologien skal skape rom for \u00e5 utbedre de eksisterende samfunnsstrukturer og i st\u00f8rre grad tilrettelegge for menneskets natur.<\/p>\n\n\n\n

*Sociohacking er motsatt av biohacking, som er tiltak et menneske gj\u00f8r for \u00e5 optimalisere helsen for \u00e5 bedre helsen9<\/sup>. Sociohacking er tiltak et samfunn gj\u00f8r for \u00e5 tilpasse menneskets natur og bli mer dynamisk og fleksibelt. Dette kan oppn\u00e5s ved \u00e5 blant annet studere menneskets biologi og biologiske rytmer for \u00e5 optimalisere samspillet mellom mennesket og samfunnet.<\/em><\/p>\n<\/details>\n\n\n\n

Les mer: samfunnsstrukturene er basert p\u00e5 24 timers syklus. Hvordan p\u00e5virker dette kvinnehelsen og hvilket ansvar har arbeidsgiver for tilrettelegging?<\/summary>\n

<\/p>\n\n\n\n

Samfunnet og arbeidslivsstrukturene er basert p\u00e5 24 timers syklus10<\/sup>, som ogs\u00e5 er varigheten p\u00e5 en manns hormonsyklus. Kvinner p\u00e5 sin side har to biologiske sykluser \u00e5 hensynta, b\u00e5de 24 timers syklus og 28 dagers syklus, som er lengden p\u00e5 en gjennomsnittlig menstruasjonssyklus. Menstruasjonssyklus som har store variasjoner i produksjon av kj\u00f8nnshormoner og er s\u00e5rbar for stresshormoner som f\u00f8lge av ytre og indre stressfaktorer, som videre p\u00e5virker fysisk og mental helse11<\/sup>.<\/p>\n\n\n\n

Arbeidsgiver har i f\u00f8lge arbeidsmilj\u00f8loven ansvar for at arbeidstakeren er like friske n\u00e5r de g\u00e5r fra jobb, som da de kom12<\/sup>. Samfunnssexologien skal skape rom for tilrettelegging og fleksibilitet rundt syklus og eventuelle utfordringer\/helseplager knyttet til seksuell helse vil v\u00e6re tiltak for sosial b\u00e6rekraft og kostnadsbesparende.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n

Les mer: arbeidsgivers plikt for tilrettelegging<\/summary>\n

Arbeidsgiver har etter arbeidsmilj\u00f8loven plikt til \u00e5 tilrettelegge arbeid slik at arbeidstakerne kan v\u00e6re i jobb og like friske n\u00e5r de kommer hjem fra arbeid som da de kom26<\/sup>.<\/mark> De fastsatte arbeidslivsstrukturene har innvirkning p\u00e5 det autonome nervesystemet som direkte p\u00e5virker hormonbalansen, som igjen p\u00e5virker menneskets immunitet, fysisk og psykiske helse.<\/p>\n\n\n\n

Det er et gap mellom menn og kvinner for autoimmune sykdommer, hvor 80 prosent av de rammede er kvinner27<\/sup>. Sykdommene rammer mellom 5-10% av befolkningen. Dersom en regner p\u00e5 et gjennomsnitt p\u00e5 antallet med 7% prosent av Norges befolkning, utgj\u00f8r dette ca 350 000 mennesker med nedsatt helse og livskvalitet og arbeidskapasitet. Dette blir ogs\u00e5 kostbart sett fra samfunns\u00f8konomisk perspektiv med tanke p\u00e5 oppf\u00f8lging fra helsevesenet, sykefrav\u00e6r og eventuelt arbeidsledighetstrygd.<\/p>\n\n\n\n

Samfunnssexologien skal hjelpe arbeidsgiver med \u00e5 tilrettelegge strukturene sine for \u00e5 ivareta ansatte basert p\u00e5 sine biologiske premisser. <\/p>\n<\/details>\n\n\n\n

Les mer: samfunnsstrukturenes p\u00e5virkning p\u00e5 kroppens biorytme og nervesystem<\/summary>\n

\u00d8kt kunnskap og forst\u00e5else av menneskets biorytmer og nervesystem, hvordan det p\u00e5virker kvinnlige og mannlige kj\u00f8nnsormoner, vil v\u00e6re viktig sentral i sociohacking* for \u00e5 optimalisere samspillet mellom menneske og samfunn.<\/p>\n\n\n\n

Det autonome nervesystemet er den delen som kontrollerer de indre organene og kan i liten grad kan styres av bevisstheten. Ytre og indre stressfaktorer som for eksempel tidspress, arbeidsbelastning, utfordrende eller usunne relasjoner, bekymringer, angst, depresjon og kosthold f\u00e5r kroppen til \u00e5 produsere stresshormoner, som igjen p\u00e5virker balansen til de andre hormonene og kj\u00f8nnshormoner. Ringvirkningene av dette utspilles i fysiske og psykiske plager\/sykdom.<\/p>\n\n\n\n

Samfunnssexoligien skal bidra til kompetansel\u00f8ft p\u00e5 samfunnsniv\u00e5, bryte stigma og skam og arbeide for hvordan samfunnsstrukturene p\u00e5 en bedre m\u00e5te kan ivareta menneskets natur. Dette vil bedre folkehelsen og bidra til sosial b\u00e6rekraft.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

*Sociohacking er motsatt av biohacking som er tiltak et enkeltindivid gj\u00f8r for \u00e5 optimalisere helsen for \u00e5 f\u00e5 mer overskudd i den moderne samfunnsstruktur. Sociohacking <\/strong>er et begrep fra samfunnssexologien som beskriver tiltak et samfunn gj\u00f8r for \u00e5 tilpasse menneskets natur og bli mer dynamisk og fleksibelt. Dette kan oppn\u00e5s ved \u00e5 blant annet studere menneskets biologi og biologiske rytmer for \u00e5 optimalisere samspillet mellom mennesket og samfunnet.<\/em><\/p>\n<\/details>\n\n\n\n

\n
Les mer: kvinnehelse<\/summary>\n

Det autonome nervesystemet har som oppgave \u00e5 opprettholde balanse i de basale kroppsfunksjonene (kroppens gass\/brems funksjon). Forskning viser til betydelige kj\u00f8nnsforskjeller i funksjonen til det autonome systemet14<\/sup>. Generelt er det overvekt av sympatisk medierte responser (gass) i menn og parasympatiske (brems) hos kvinner. <\/mark><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

I samfunnssexologien l\u00f8fter man blikket og ser p\u00e5 hvordan de moderne samfunnsstrukturene p\u00e5virker det autonome nervesystemet, som igjen p\u00e5virker hormonbalansen og p\u00e5virker mental, fysisk og seksuell helse. Sykdomsforl\u00f8pet med sykemeldinger og oppf\u00f8lging\/behandling blir en konsekvens, som p\u00e5 sin side p\u00e5virker samfunns\u00f8konomien.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Forklaring gjennom eksempler: Vagusnerven, som er hovednerven i den parasympatiske delen av det autonome nervesystemet, er koblet til livmor. Ny forskning viser blant annet at de som er rammet av endometriose ogs\u00e5 har lav aktivitet p\u00e5 vagusnerven15<\/sup>. <\/p>\n\n\n\n

Kvinnelige kj\u00f8nnshormoner p\u00e5virkes og kommer i ubalanse n\u00e5r nervesystemet er mer i sympatisk (gassmodus)<\/em> enn i parasympatisk (bremsemodus)1<\/sup><\/mark>6<\/sup>. \u00c5rsaker er ofte ytre og indre stressfaktorer som feks tidspress, lange dager uten pause, logistikk, bekymringer, usunne relasjoner, kosthold, sykdom, angst, depresjon for \u00e5 nevne noen. Hormonell ubalanse er knyttet til en rekke fysiske og psykiske plager og sykdom som eksempelvis autoimmune sykdommer, diabetes, PMS og PMDD, IBS, infertilitet, PCOS og utfordrende overgangsalder som gir kraftig nedsatt livskvalitet17<\/sup>. Dette rammer b\u00e5de enkeltindividet, dets relasjoner og arbeidskapasitet – som videre koster arbeidsgiver og samfunnet.<\/p>\n\n\n\n


Samfunnssexologene\u2122 skal bidra med \u00e5 utvikle funksjonelle og nyskapende l\u00f8sninger for hvordan samfunnet og arbeidsgivere kan tilrettelegge p\u00e5 biorytmiske premisser som hensyntar balansen til kvinnelige kj\u00f8nnshormoner i de ulike livsfasene. Dette vil v\u00e6re et stort bidrag til sosial b\u00e6rekraft og kostnadsbesparende p\u00e5 kortsikt og langsikt.<\/mark><\/p>\n<\/details>\n\n\n\n

Les mer: hvordan kan d\u00e5rlig seksuell helse i samlivet bli samfunnskostnad?<\/summary>\n

Tall fra 2022 viser at ca 37% av inng\u00e5tte ekteskap ender i skilsmisse, og da er det ikke regnet med brudd p\u00e5 samboerskap18<\/sup>. Hvordan kan seksuell helse medvirke til denne statistikken og bli en samfunnskostnad? <\/p>\n\n\n\n

Utfordringer knyttet til intimitet og sex er en av de vanligste \u00e5rsakene til samlivsbrudd19<\/sup>. <\/mark>Seksuell dysfunksjon hos en av partene uten r\u00e5df\u00f8ring og veiledning kan f\u00f8re til frustrasjon, misforst\u00e5else og skyld, som videre utspilles i d\u00e5rlig kommunikasjon, som igjen f\u00f8rer til mangel p\u00e5 intimitet, dette skaper parforholdsproblemer som igjen redusert livskvalitet, sykdomsmestring og sykdom20<\/sup>, som til slutt kan f\u00f8re til sykefrav\u00e6r og i verstefall skilsmisse.<\/p>\n\n\n\n

Ved \u00e5 l\u00f8fte blikket ser man ogs\u00e5 de st\u00f8rre ringvirkningene av samlivsbrudd utenfor hjemmet:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Samlivsbrudd p\u00e5virker ogs\u00e5 barn og unge og kan medf\u00f8re atferdsproblemer og st\u00f8rre forekomst av angst og depresjon21<\/sup>. Barn som opplever samlivsbrudd har h\u00f8y risiko for problemutvikling, angst og depresjon, antisosial og agressiv adferd22<\/sup>. Dette utspilles i barnehager og skoler, som videre krever ekstra ressurser. I 2022 opplevde om lag 24 000 barn i alder 0-18 skilsmisse eller brudd p\u00e5 samboerskap i hjemmet23<\/sup>. Problemutvikling og atferdsproblemer blant barn blir kostbart for samfunnet, grunnet oppf\u00f8lging fra instanser som BUP, helses\u00f8ster og psykolog.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Samfunnssexologien skal bidra til \u00f8kt kompetanse for r\u00e5dgivning og veiledning p\u00e5 samfunnsniv\u00e5 for \u00e5 ivareta seksuell helse. Bedre seksuell helse vil gi bedre parforhold, og bedre parforhold vil gi f\u00e6rre samlivsbrudd. Dette vil v\u00e6re besparende for samfunnet med tanke p\u00e5 kostnadene knyttet til sykdom og sykefrav\u00e6r som f\u00f8lge av utfordringer i parforhold\/samlivsbrudd, samt kostnadene som knyttes til behovet for ekstra ressurser i barnehager og skoler for atferdsproblemer hos barn.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n

Les mer: fra likestilling til samstilling<\/summary>\n

Kroppens immunitet p\u00e5virkes av kj\u00f8nnshormoner. Likestillingsbegrepet fremmer likhet, men mangler tilrettelegging basert p\u00e5 biologiske hensyn og forskjeller mellom mannlige og kvinnelige kj\u00f8nnshormoner. Ved \u00e5 hensynta mennesket p\u00e5 biologiske premisser vil man kunne oppn\u00e5 bedre sosial b\u00e6rekraft og dette vil p\u00e5virke antall sykemeldinger. Sykemeldingsstatistikken har v\u00e6rt h\u00f8yere blant kvinner enn menn siden 1970 tallet24<\/sup>, som ogs\u00e5 var tidsperioden hvor kvinners deltakelse i arbeidslivet utenfor hjemmet \u00f8kte betraktelig25<\/sup>. Kvinner kom ut i arbeid i et arbeidsliv som er konstruert rundt den mannlige hormonsyklusen p\u00e5 24 timer, og dette p\u00e5virker kvinnehelsen. <\/p>\n\n\n\n

Samfunnssexologien skal fremme samstillingsbegrepet. Det vil v\u00e6re sosialt b\u00e6rekraftig og viktig bidrag til \u00e5 bedre folkehelsen med \u00e5 skape rom for tilrettelegging, likeverd og samstilling basert p\u00e5 biologiske premisser.<\/mark><\/p>\n<\/details>\n<\/div>\n\n\n\n

Les mer: skammens tilstedev\u00e6relse i menneskets seksualitet og dens ringvirkninger for samfunnet<\/summary>\n

Skam er sv\u00e6rt komplekst og en av de mest intense f\u00f8lelsene mennesket kan oppleve. Skam oppst\u00e5r i m\u00f8te med andre eller omgivelser og gir f\u00f8lelse av verdil\u00f8shet og at en er feil. Skammen rammer menneskets relasjonalitet, kropp, helse, identitet, trygghet, tilh\u00f8righet og tilknytning, i tillegg til tillitsevne, livsmot, livskraft og relasjonsmot. Skamf\u00f8lelsen er n\u00e6rt knyttet til ensomhet, isolasjon, depresjon, sykdom. Studier bekrefter skam som viktig faktor i PTSD og borderline personlighetsforstyrrelse. Studier bekrefter ogs\u00e5 sterke sammenhenger mellom skam og ulike former for avhengighet. Smerten i skamrelaterte traumer s\u00f8kes medisinert bort gjennom rus, og med avhengigheten kommer s\u00e5 skammen som konsekvens fordi avhengighet blir fortolket som tap av kontroll og mestring og dermed stigmatisert3<\/sup>. De overnevnte viser skammens mange ulike forkledninger og dens alvorlige ringvirkninger b\u00e5de hos enkeltmenneske og dets relasjoner. De fysiske og mentale f\u00f8lgene som kan komme av skam, rammer ogs\u00e5 samfunns\u00f8konomien ettersom overnevnte utfordringer hos et menneske i mange tilfeller trenger ekstern hjelp, kan havne utenfor arbeidslivet og har behov for oppf\u00f8lging fra ulike instanser. <\/p>\n\n\n\n

Mennesker i alle aldre kan utvikle skam rundt egen seksualitet ut fra hvordan omgivelsene reagerer p\u00e5 deres handlinger. N\u00e5r voksne med skam tolker barnas seksuelle interesse ut fra sitt eget st\u00e5sted, overf\u00f8res negative seksuelle holdninger til neste generasjon13<\/sup>. Barn er s\u00e5rbare for \u00e5 overta og videref\u00f8re skam fra omsorgspersoner i hjem og barnehage\/skole. Voksne i eksempelvis behandlingssituasjon er s\u00e5rbare for \u00e5 p\u00e5legges skam.4<\/sup>

Samfunnssexologien skal \u00f8ke kompetanse om seksuell helse blant fagpersonell i samfunnsinstitusjonene (pedagoger, l\u00e6rere, eldreomsorg, helsepersonell etc.), slik at de vil kunne v\u00e6re bedre rustet til \u00e5 m\u00f8te sine m\u00e5lgrupper p\u00e5 en r\u00e5dgivende og kompetent m\u00e5te, som vil bidra til mindre skam og stigma. Lavere risiko for videref\u00f8ring\/p\u00e5legging av skam5<\/sup> vil bidra til bedre folkehelse og p\u00e5 samme tid v\u00e6re kostnadsbesparende for samfunnet.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n

Les mer: helhetlig seksualitetsundervisning for tryggere oppvekstvilk\u00e5r<\/summary>\n

<\/p>\n\n\n\n

Kompetanseheving blant l\u00e6rere og barnehageansatte vil bidra til tryggere oppvekstsvilk\u00e5r og bidra til oppfostring av tryggere barn i stand til sunn grensesetting og ta klokere valg for seg selv og ovenfor andre.<\/p>\n\n\n\n

Samfunnsforskning viser at hvert overgrep koster samfunnet i snitt 7,5 millioner, og da er ikke kostnadene knyttet til overgriperen medregnet.<\/p>\n\n\n\n

FHI anbefaler seksualitetsundervisning tilpasset utviklingstrinn fra barnehagealder og at seksualitetsundervisning b\u00f8r ha en helhetlig tiln\u00e6rming28<\/sup>.<\/p>\n\n\n\n

1 av 3 overgrep blant barn og unge, blir gjort av barn og unge helt ned i 12-\u00e5rsalderen. Videre viser forskning at omtrent halvparten av voksne overgripere gjorde sitt f\u00f8rste overgrep som barn eller ten\u00e5ring29<\/sup>.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Barn utsatt for overgrep har \u00f8kt risiko for et bredt spekter av psykiske og somatiske problemer og lidelser, samt det p\u00e5virker barnets nevrologiske, kognitive og emosjonelle utvikling30<\/sup>, noe som medf\u00f8rer oppf\u00f8lging fra helsetjeneste og ressurser i skolen – som igjen blir en samfunnskostnad. Bevissthetsgj\u00f8relse av egen kropp, grensesetting, gjensidig respekt vil kunne forebygge overgrep og bidra til tryggere oppvekstvilk\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

Samfunnssexologien skal jobbe strukturert og systematisk for \u00e5 \u00f8ke kompetansen blant l\u00e6rere og fagpersoner slik at de kan m\u00f8te barn og unge med kompetanse og klokskap. \u00d8kt kompetanse vil b\u00e5de v\u00e6re et forebyggende tiltak med tanke p\u00e5 overgrep, men ogs\u00e5 bidra til \u00e5 bryte stigma og projisering av skam over p\u00e5 barn og unge.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n

Les mer: seksuell helse midt i livet – overgangsalder blant kvinner og menn og ringvirkningene i samfunnet<\/summary>\n

Uspesifikke muskel- og skjelettplager er en av de viktigste \u00e5rsakene til sykefrav\u00e6r, arbeidsavklaringspenger og uf\u00f8retrygd31<\/sup>. Disse plagene kan oppst\u00e5 eller forverres i overgangsalderen og f\u00f8rer til at omtrent 30% av kvinner har redusert arbeidskapasitet fra 40-\u00e5rsalderen. <\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 bevare arbeidskraften og bidra til sosial b\u00e6rekraft, m\u00e5 det i st\u00f8rre grad legges til rette med hensyn til de biologiske prosessene utfordringene som overgangsalderen medf\u00f8rer (seksuelle dysfunksjoner, hetetokter, nedsatt psykisk helse, s\u00f8vnproblemer etc32<\/sup>). <\/p>\n\n\n\n

Menn kommer i overgangsalder i alderen 40-50 og opplever hormonelle endringer over lengre tid, og kroppen produserer mindre testosteron. Mange kan oppleve fysiske og psykiske utfordringer knyttet til dette, deriblant depresjon, s\u00f8vnproblemer og seksuelle dysfunksjoner33<\/sup>.<\/p>\n\n\n\n

Skam og stigma er ofte knyttet til overgangsalderen, uavhengig av kj\u00f8nn. Samfunnssexologien skal v\u00e6re bidragsyter for \u00e5 tette kunnskapshull p\u00e5 samfunnsniv\u00e5, og med \u00f8kt kompetanse og forst\u00e5else vil man kunne bryte stigma og skam og bidra til bedre seksuell helse for mennesker midt i livet. <\/p>\n\n\n\n

Med \u00e5 vite p\u00e5 hvilke omr\u00e5der arbeidsgiver og samfunnet kan iverksette tiltak som forebygger og ivaretar seksuell helse midt i livet, vil dette bidra til bedre samfunnshelse og sosial b\u00e6rekraft. Arbeidsgiver vil i st\u00f8rre grad kunne bevare arbeidskraft og samfunnet vil kunne spare kostnader som normalt f\u00f8lger sykdom og oppf\u00f8lging.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n

\n

Samfunnssexologi som begrep er kort, men omfanget er stort. Andre omr\u00e5der under paraplyen til samfunnssexologien er eksempelvis:<\/strong><\/p>\n\n\n\n